Mange studenter hvert år står foran et viktig valg: hvor skal de søke og eventuell jobbe videre. Skal man velge den offentlige eller den private sektoren? Store eller små selskaper? Alt har sine fordeler og ulemper. Anniken Reed, Personalkonsulent i Manpower svarer på våre spørsmål:
1. Hva bør man spørre seg selv om når man velger arbeidssted?
— Det er veldig lett når man holder på med utdannelse å følge med andre, gjøre det samme uten å tenke seg om. Sett opp en kortsiktig og en langsiktig plan. Spørre seg selv om hva målet mitt er. Hvor ser jeg meg selv om 5 og 10 år. Hva slags bransje jeg ønsker å jobbe i? Hvilke ting jeg vil jobbe med? Hva slags karriere vil jeg ha? Vil jeg jobbe mye eller prioriterer jeg å ha mere fritid? Vil jeg jobbe internasjonalt? Vil jeg reise mye? Vil jeg jobbe med en ting eller med flere ting samtidig?
2. Hva er forskjellen på å jobbe i små eller store selskaper?
— Ønsker en å starte et sted og jobbe seg gjennom der, med muligheter å bytte jobb innenfor samme bedrift, da er det kjempe flott å komme inn i en stor virksomhet. Her kan man bli i årevis i samme selskap, men allikevel hele tiden utvikle seg. Store bedrifter er oftere internasjonale enn små bedrifter.
De aller fleste av oss som går ut fra skolen, tenker på en spesiell jobb. Hvis man har funnet hva man har lyst til å jobbe med og ikke er så veldig opptatt av karriereutvikling og om det er internasjonalt, da kan man velge mindre selskaper. Der er man opptatt av at det er tett arbeidsmiljø, at man få jobbe med de sakene en vil jobbe med, og ha større ansvar.
I store selskaper gjør man ofte det man blir ansatt til, men mulighetene åpner seg andre veier. Man kan bli mellomleder, partner, ha internasjonalt karriere osv. Man må kanskje jobbe 50-60 timer i uken, lørdag som søndag.
I et lite selskap kan man også ha ambisjoner, men det kan være å lære et produkt godt. Man får ofte et større arbeidsområde, mulighet til å jobbe med flere ting og vise initiativ. Det er også en bra plattform for neste jobb. Der får man bredden i erfaring, men det er ikke nødvendigvis at man blir mellomleder eller leder hvis det er målet.
3. Hva er forskjeller på å jobbe i den offentlige og den private sektoren?
— Hvor finnes de jobbene jeg vil ha? Finnes de i den offentlige eller private sektoren? Det er viktig å jobbe med det man vil. Noen typer jobber finnes mange flere av i den offentlige eller i den private sektoren. Generelt sett så ligger privat sektor litt høyere i lønn. Men man har mange goder i den offentlige sektor, som man ikke husker på i starten, men som betyr så mye etter hvert i livet (pensjonsordninger, ordninger rundt barn som begynner i barnehage, pappapermisjon, avspasering, overtid osv).
4. Kan man si at arbeidsgivere foretrekker noen skoler fram for andre?
— Det kommer an på arbeidsgiver. Vi ser generelt at offentlige bedrifter har lettere å finne kompetansen sin fra universitetet. Mens de private finner studenter fra HiO, BI, Treider og den typen utdanningssteder. Den offentlige sektoren forventer og trenger en annen type utdannelse. Det har ingen ting å si hvor man havner om man er en bra eller såkalt ”dårlig” student (ikke A og B student – redaksjonen). Skoler får bare noen få høy profilerte bedrifter på bedriftspresentasjoner og det kan danne et begrenset bilde av arbeidsmarkedet. Bare i Oslo et der hundrevis av private bedrifter. Høyere utdannelse er veldig etterspurt generelt.
5. Hvilke sjanser har ny utdannede studenter uten erfaring å få fast jobb?
— Gode sjanser. Vi har mange kunder som ønsker ny utdannede folk. F.eks. bank og finans bransjen ønsker ofte ny utdannede bachelor uten erfaring, men da begynner man ofte på kundeservice, der man lærer mye om produktet. Det kommer an på kandidaten selv: hvor åpen er du, hvor fleksibel er du? Økonomi og regnskap vil ofte ha folk med erfaring. Da må man tenke på hvordan kan jeg skaffe den. Bygg CV, og det er veldig greit å gjøre det gjennom et vikarbyrå. Hvis en er åpen og kan tenke seg å jobbe som vikar i 2-3 år, så er muligheten bedre enn hvis man skal ha ”den” jobben med ”den” lønna nå, med en gang. Gode studenter med gode egenskaper med en viss fleksibilitet har veldig gode muligheter til å få jobb. Om den ikke er fast i første omgang, så er det i hvert fall ett oppdrag for å bygge CVen og som kan kanskje gå mot fast jobb.
Svitlana Kobyletska, 3. år revisjon, HIO
Norge, Studentavis, 8.10.2010
